Drømmen griper tak i henne.
Sakte siger hun inn i mørket
Hun kjenner sanden gløde under føttene
Det er visst sol
Men minnene kan ikke viskes ut
Og ingen han sammenliknes med hans nærvær
Perlene rundt halsen strammer
Og hun dras tilbake til virkeligheten
Kjolen slynger seg rundt henne
Og kler henne tilbake til jorda
Vannglasset på nattbordet
Slukket ikke lenger tørsten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar